av Daniel Strand

Klubbøkonomi

Breddeidrettslagets-økonomi.pdf

I dette kapittelet skal vi se nærmere på breddeidrettslagets økonomi, hvor målet er å gi deg som leser en innføring i budsjett, inntekter og kostnader. Da alle idrettslag har sine særegenheter, og dette emnet er altfor stort til å gå i dybden foretar vi en del avgrensinger og forenklinger. Etter å ha lest dette skal du sitte igjen med en grunnleggende begrepsforståelse om sentrale inntekter og kostnader du finner igjen i de fleste idrettslag.

Om du har kjennskap til bedriftsøkonomiske begreper fra tidligere er det en fordel, men de fleste begreper er lett forklart gjennom et søk på nettet. Disse begrepene er forsøkt markert i kursiv. Forfatter har også forsøkt å gi noen praktiske råd fra egen hverdag. Utover å referere til lovverk og myndigheter er mye av dette kapittelet erfaringsbasert.

Forfatter har bakgrunn som Sport Management-student ved Høgskolen i Molde, og har de siste årene arbeidet som daglig leder i henholdsvis Skjold Idrettslag og Blindheim Idrettslag. I tillegg til verv som fotballtrener og styremedlem i andre idrettslag.

Rammevilkår for idrettslaget

Idrettslag er organisert som selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer (Jf. NIFs lov §10-1 (2) b). Selskapsformen er forening, og man er som regel registrert i frivillighetsregisteret. Høyeste organ er årsmøtet som velger klubbens styre.

Idrettslaget er tilknyttet NIF og dermed underlagt NIFs lov. I tillegg plikter idrettslaget å følge andre norske lover og regler.

De sentrale reglene, som legger grunnlag for idrettslagets rammevilkår, er som følger:

NIFs lov
Idrettslagets egen lov
Regnskapsloven
Bokføringsloven
Revisorloven
Merverdiavgiftsloven
Arbeidsgiveravgiftsloven
Skattebetalerloven
Arbeidsmiljøloven

Merk at dersom idrettslaget har en årlig omsetning på mindre enn kr 5 millioner, skal laget følge NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser, men kan, etter beslutning av styret, velge å følge regnskapsloven. Dersom idrettslaget har en årlig omsetning på kr 5 millioner eller mer, skal laget følge regnskapsloven og revisorloven, og skal alltid engasjere statsautorisert/registrert revisor uavhengig av hva som følger av disse lovene.

For en nærmere innføring i relevant lovverk anbefales boken «Idrett og jus» redigert av Gunnar Martin Kjenner, eller Skatteetatens veileder «Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner».

Budsjett

Idrettslaget plikter hvert år å avholde årsmøte innen utgangen av mars måned. Blant årsmøtets oppgaver er fastsettelse av budsjett framlagt av klubbens styre. Budsjettet skal inneholde alle hovedposter i resultatregnskapet. For idrettslag som er organisert med flere grupper/avdelinger skal det føres avdelingsregnskap, samt egne budsjett for avdelingen.

Praktiske råd om budsjettprosessen

Budsjettet setter mål og retning for året man skal inn i. Planlegger man en fotballskole vil man som regel ha en forventning om når den skal finne sted, hvor store inntektene bør bli og hvor store kostnadene kan være. Et eventuelt overskudd fra aktiviteten er et dekningsbidrag til klubbens samlede resultat. Ofte har idrettslaget gjentakende arrangementer, og dermed vil historiske tall fra foregående sesonger kunne gi et anslag på inntekter, kostnader og resultat. Benytt derfor regnskap fra tidligere år som hjelpemiddel under budsjettprosessen.

Av erfaring bør man starte med budsjettarbeidet tidligst mulig, og i god tid før årsmøtet. Ofte bes klubbens administrasjon om å lage et førsteutkast som styret behandler. I fleridrettslag med flere avdelinger må man kanskje lage flere utkast før et endelig budsjett kan sammenstilles.

Det kan være en utfordring å forankre budsjettet i idrettslaget slik at klubben forholder seg til det gjennom året. Klubbens kasserer eller administrasjon bør sette av tid til gjennomgang på møter gjennom året for å gjøre flest mulig kjent med budsjett og utvikling.

Periodisering av budsjett og regnskap

Idrettslag har som bedrifter flest faste inntekter, variable inntekter, faste kostnader og variable kostnader. Det er ofte lett å budsjettere med de faste inntektene og kostnadene, mens de variable inntektene og kostnadene er med på å skape usikkerhet. Ved å periodisere budsjettet blir det enklere å følge opp fortløpende gjennom året. Slik kan man også oppdage avvik tidlig.

Året deles som regel inn i 12 perioder, en for hver kalendermåned. I tabell 1 ser du et eksempel på et ikke-periodisert budsjett, og i tabell 2 et periodisert budsjett. Av plasshensyn er de periodiserte budsjettene i kapittelet forenklet til kvartaler, ikke måneder.

Tabell 1: Budsjett 20xx ikke-periodisert
Inntekt	Total
Sponsorer	1 000 000
Medlemskontingenter	700 000
Kiosksalg	60 000

Tabell 2: Budsjett 20xx periodisert
Inntekt	1 kvartal	2 kvartal	3 kvartal	4 kvartal	Total
Sponsorer	500 000	200 000	200 000	100 000	1 000 000
Medlemskontingenter	200 000	100 000	200 000	200 000	700 000
Kiosksalg	15 000	0	30 000	15 000	60 000
Sum total					1 760 000

La oss ta et tenkt eksempel hvor styret i klubben etter sommerferien ber om en rapport på klubbens økonomi i kvartal 1 og 2, samt prognose på det samlede resultatet for året.

Regnskapet viser følgende resultat for første halvår:

Inntekt sponsorer: 500 000 Inntekt medlemskontingenter: 300 000 Inntekt kiosksalg: 15 000

Ved å benytte et ikke-periodisert budsjett vil det være mulig å fastslå avviket, f.eks. at det gjenstår 500 000 kroner for å innfri sponsorbudsjettet. Det vil derimot være vanskelig å forutsi når disse pengene skal komme eller hvorfor de ikke har kommet. I tillegg viser det at man er 45 000 kroner bak mål på kioskinntektene, og det gjenstår kun et halvt år til å hente inn resten. Vil man klare det?

Benytter man seg derimot av et periodisert budsjett vil man kunne få langt mer detaljert informasjon. Ved å sammenligne kun resultat og budsjett for kvartal 1 og 2 får man følgende oversikt:

Tabell 3: Budsjett 20xx kvartal 1 og 2
Inntekt	Budsjett	Resultat	Differanse
Sponsorer	700 000	500 000	-200 000
Medlemskontingenter	300 000	300 000	0
Kiosksalg	15 000	15 000	0

Her viser resultatet for kvartal 1 et avvik på 200 000 kroner i sponsorinntekter, mens de øvrige inntektene er som forventet. Man kan da undersøke de bakenforliggende årsakene. Har kanskje klubben ikke husket å fakturere alle avtalene? I tillegg ser man at kiosksalget er som forventet i perioden, og at man etter planen skal ha større inntekter i kvartal 3 enn i kvartal 2. Kanskje det skyldes at man er utenfor sesong i kvartal 2, mens man i kvartal 3 har en større cup?

Styrets andre oppgave var å komme med et anslag for resultat i året. Ved å slå sammen resultatet i kvartal 1 og 2 med budsjett for kvartal 3 og 4 vil man få en antydning på resultat. En forutsetning er da at man ikke har større avvik i periode 3 og 4, men ofte har man mer kunnskap om det kommende halvåret enn man hadde da budsjettet ble utarbeidet. Her kan man foreta justeringer i prognosen, og begrunne dette. Hvis for eksempel cupen blir avlyst må man redusere kioskinntektene og prognosen endres deretter.

Den samme øvelsen kan man foreta ved kostandene. Ofte kommer regninger på samme tid hvert år, og en del regninger er repeterende; de kommer hvert år og gjerne til samme tid. Om man finner avvik her kan man kontakte leverandørene og be om å få tilsendt regningene, slik at man får avsluttet perioden mest mulig korrekt. Det hjelper fint lite om man går med et enormt overskudd i år 1, men desto større underskudd i år 2 fordi regningene kom for sent.

Likviditetsbudsjett

I tillegg til idrettslagets ordinære budsjett kan det ved behov utarbeides et likviditetsbudsjett, hvor man budsjetterer med innbetalinger og utbetalinger (bevegelser inn og ut av kasse/konto), ikke inntekter og kostnader.

Man legger også til grunn inngående kontantbeholdning for året. I eksempelet under har idrettslaget 200 00 kroner på konto ved årets start (inngående beholdning). Gjennom året har idrettslaget høyere innbetaling enn utbetaling i kvartal 1 og 2, mens man i kvartal 3 har lavere innbetaling. I kvartal 4 går idrettslaget i 0.

Tabell 4: Likviditetsbudsjett 1
	IB	Kvartal 1	Kvartal 2	Kvartal 3	Kvartal 4	UB
Innbetalinger		1 000 000	1 000 000	500 000	300 000
Utbetalinger		700 000	700 000	800 000	300 000
Kontantbeholdning	200 000	500 000	800 000	500 000	500 000	2 300 000

Selv om idrettslaget har 300 000 kroner i høyere utbetaling enn innbetaling i kvartal 3 har de såpass god likviditet at de forblir solvent gjennom året.

I eksempelet under har idrettslaget utfordringer ved at innbetalingene i stor grad kommer i kvartal 4. Dermed har idrettslaget negativ kontantbeholdning gjennom store deler av året. Dermed må man kanskje ta opp lån gjennom kassekreditt (overtrekk av konto), eventuelt må leverandører og kunder kontaktes for å få utsettelser eller tidligere innbetalinger. Uansett hvilken løsning de velger vil et likviditetsbudsjett gi et forvarsel, slik at tiltak kan iverksettes før problemene med betalingsevnen oppstår.

Tabell 5: Likviditetsbudsjett 2
	IB	Kvartal 1	Kvartal 2	Kvartal 3	Kvartal 4	UB
Innbetalinger		400 000	500 000	500 000	2 000 000
Utbetalinger		700 000	700 000	800 000	300 000
Kontantbeholdning	200 000	-100 000	-300 000	-600 000	1 100 000	100 000

Bankkonto

I utgangspunktet kan et idrettslag greie seg med én bankkonto, uavhengig av antall avdelinger, grupper, lag og aktivitet. Forfatters erfaring tilsier derimot at det er fornuftig at fleridrettslag har separate driftskonti for sine grupper, spesielt i de tilfeller hvor gruppene har selvstendig økonomi. Et slikt system gjør det enklere for de ulike gruppene å ha oversikt over egen likviditet.

Ofte har også lagene i et idrettslag en betydelig «lagsøkonomi», hvor det spares penger til framtidige aktiviteter i regi laget. Disse midlene bør stå på en konto i regi idrettslaget. I tilfelle mislighold vil man ikke få dekket noe av forsikringsselskapet om midlene er disponert av en privatperson.

Inntektene

Som nevnt innledningsvis har breddeidrettslag mange ulike inntektskilder, hvor mange av dem er universelle og relativt like fra klubb til klubb. I denne delen vil vi se nærmere på de ulike inntektskildene, slik at du som klubbleder, kasserer eller lignende har en forkunnskap om typiske inntekter i idrettslaget. Vi avgrenser til «ordinær drift» av idrettslaget, og tar ikke for oss bygging av anlegg og spillemidler.

Sponsoravtaler

En viktig inntektskilde for idrettslag er støtte fra næringslivet. Ofte får næringslivet en motytelse for sin støtte. Motytelsen er gjerne gitt som skilt på idrettsanlegg, logo på klær, positiv omtale, annonse i programblad eller lignende. Du finner mer om dette i kapittelet om sponsorarbeid.

Medlemskontingenter

For å være medlem av et idrettslag må det betales en medlemskontingent. Denne er fastsatt til minimum hundre kroner per medlem, jf. NIFs lov § 4. Idrettslag kan innføre forskjellige kontingentkategorier hvor familier, pensjonister, studenter etc. betaler ulike satser. Årsmøtet i idrettslaget kan også vedta at æresmedlemmer skal være fritatt for betaling av kontingent. Medlemskapet følger kalenderåret og er gyldig til og med årets slutt. Normalt fakturerer klubben i løpet av første kvartal.

Prisen på medlemskap i idrettslag varierer stort, fra minstesatsen på 100 kroner til flere tusen kroner. Klubbene er pålagt å benytte et elektronisk medlemsregister godkjent av NIF, som er synkronisert med idrettens felles database.

Medlemskontingent kan ofte være en betydelig inntektskilde for idrettslaget, som er relativt forutsigbar å budsjettere med.

Medlemskontingenter er unntatt merverdiavgift (Skatteetaten, 2017).

Aktivavgift / treningsavgift

I tillegg til medlemskontingent tar mange idrettslag et ekstra beløp i tillegg til medlemskontingenten. Jf. NIFs lov § 4 kan andre avgifter/egenandeler kreves for deltakelse i idrettslagets aktivitetstilbud. Disse blir gjerne kalt aktivavgift eller treningsavgift, og betales normalt kun av de som aktivt driver idrett i klubben.

Satsene foreslås på gruppenes årlige møter eller på årsmøtet. Ofte reflekterer disse hva det koster å drive den aktuelle idretten. Voksne utøvere har ofte en betalt trener, flere treningstimer, lengre reiser mm. og dermed koster det gjerne mer for en voksen enn for et barn.

Enkelt forklart bør aktivavgiften dekke inn differansen mellom øvrige inntekter og kostnader for klubben. Hvis idrettslaget har 800 000 kroner i øvrige inntekter, men det koster 1 000 000 å drive idrettslaget bør de samlede aktivavgiftene utgjøre minst 200 000 kroner. Dermed er dette å regne som medlemmenes egenandel for å drive sin idrett. Klarer man å øke de øvrige inntektene (eller redusere kostnadene) kan følgelig egenandelen reduseres.

Egenandelen er derimot ofte langt lavere enn verdien av tilbudet. Idrettsforbundet opererer med en formel for å tallfeste verdien av dugnadsarbeidet i en klubb:

0,0147 x gjennomsnittlig årslønn (pr 31.12.2015;) 503 800 kroner x antall medlemskap.

For en klubb med 1000 medlemmer utgjør verdien av dugnadsarbeidet 7 405 860 kroner i året. Skulle man erstattet alle de som jobber gratis med betalt arbeidskraft ville prisen økt med 7 405 kroner for å dekke inn merkostnaden ved å ha flere ansatte.

Aktivavgifter er unntatt merverdiavgift (Skatteetaten, 2017).

Lokale aktivitetsmidler

Lokale aktivitetsmidler (LAM) er en grunnstøtte fra Norsk Tippings spillemidler. LAM blir utbetalt fra det lokale idrettsrådet, etter retningslinjer fra kulturdepartementet og anbefalinger fra Norges Idrettsforbund.

Idrettsrådene skal ta utgangspunkt i antall medlemmer i aldersgruppen 6-19 år (medlemstall) og/eller aktive medlemmer i aldersgruppen 6-19 år (aktivitetstall). De skal også ta utgangspunkt i idrettsskolene og aktive barn og ungdom med funksjonsnedsettelser (Norges Idrettsforbund, 2017).

Som nevnt under medlemskontingenter må man ha betalt minimum hundre kroner for å være tilsluttet et idrettslag. For å telle med i utbetalingsgrunnlaget må derfor den enkelte ha betalt sitt medlemskap. Idrettslaget kan gå glipp av store summer om rutinene ikke er på plass, og antall medlemmer man kan rapportere inn er lavere enn det reelle antallet.

For Blindheim Idrettslag utgjorde denne støtten 417 000 kroner i 2017 (Ålesund Idrettsråd, 2017).

Utleie av klubbhus og idrettsanlegg

Mange idrettslag har eget klubbhus med storsal. Helgeutleie av selskapslokaler er ofte en viktig del av dekningsbidraget til drift av klubbhuset. Forfatter foretok en undersøkelse blant en del klubber i Ålesundsregionen for å sjekke hvor mye de tjente på denne aktiviteten, og det lå et sted mellom 90 0000 til 180 000 kroner i året. En tydelig trend blant de spurte var at det ble færre og færre bryllup da klubbhus ikke lenger var fasjonable nok som lokale.

Det er også en del klubber som eier anlegg selv, og leier ut disse til andre idrettslag, bedrifter og private.

Utleie av fast eiendom er unntatt merverdiavgift (Skatteetaten, 2017).

Idrettsarrangementer

Mange idrettslag arrangerer egne cuper eller stevner i sin idrettsgren, av varierende størrelse. Bækkelaget omsatte i 2017 for 95,1 millioner kroner, hvorav mesteparten av inntektene stammer fra Norway cup (Hegnar.no, 2017). De forskjellige idrettsarrangementene har som regel ulike nedslagsfelt, hvor noen er lokale, regionale, nasjonale og internasjonale. Forfatterens erfaring tilsier at det ofte er vanskelig å starte opp nye arrangementer da mange av de etablerte er såpass innarbeidet. Har idrettslaget et arrangement som er innarbeidet er det kanskje langt viktigere å videreutvikle og bevare dette framfor å skape nye.

De største utfordringene ved budsjettering er ofte antall påmeldte lag, og for utendørsarrangementer været. Blindheim Idrettslags TAFJORD cup i fotball har ofte store variasjoner på kiosk-inntektene fra år til år, hvor været er en avgjørende faktor. Uvær betyr færre tilskuere enn mildvær.

Påmeldingsavgifter (startkontingenter) til idrettsarrangementer er unntatt merverdiavgift (Skatteetaten, 2017).

Kiosk og kafe

De fleste idrettslag driver kiosk-virksomhet i et eller annet omfang. For noen kan det bli betydelige inntekter om de har idrettsarrangementer av et visst omfang.

Så lenge kiosksalget foregår med frivillige er kioskvirksomhet er fritatt for registrerings- og avgiftsplikt dersom kiosken bare er åpen under organisasjonens arrangementer eller treninger. Dette gjelder selv om det foregår daglig, permanent arrangements- og treningsvirksomhet og den omsetter minst 80 prosent av varene sine til deltakere og tilskuere under arrangementene, har et begrenset utvalg av typiske kioskvarer og betjenes av ulønnet personale (Skatteetaten, 2017).

Idrettsfrukt

Gjennom BAMAs idrettsfruktordning får idrettslag refundert 60 % av innkjøpsprisen på BAMA-produkter (BAMA, 2017). Ved å selge BAMA-produkter som Bendit-serien i kiosken vil idrettslaget få en høy avanse. Eksempelvis vil en smoothie fra BAMA til veiledende pris 17,- koste 6,8 i innkjøp. Selges denne for 20 kroner på idrettsarrangementet har klubben 13 kroner i fortjeneste per enhet, noe som er langt høyere enn substitutter som brus.

Billettinntekter

Mange breddeidrettslag tar betalt for inngang ved sine arrangementer/kamper. Disse inntektene er avgiftsfrie så lenge man omsetter for under tre millioner kroner i året (Regnskapsnorge, 2010).

Salg av produkter

For å holde aktivavgiften lavest mulig velger en del idrettslag å selge produkter. Dette kan være klubbeffekter som skjerf, gensere, jakker og lignende, men også forbruksprodukter som ikke har en direkte tilknytting til idrettsaktiviteten, som toalettpapir, fisk, ved og kaffe. Dette omtales ofte som «dugnadssalg».

Merk at et idrettslag ikke kan pålegge medlemmene å utføre dugnad, og de kan heller ikke pålegge salg. Om man derimot har vedtekter/vilkår som innebefatter salgsplikt kan medlemmene bli pålagt å selge produkter, om dette f.eks. er del av klubbens aktivavgift/treningsavgift.

Salg av produkter kan være både avgiftsfri og underlagt avgift. I all hovedsak avhenger det om produktet selges internt til egne medlemmer, eksternt til andre eller om salget er av kort varighet og sporadisk. En kan lese mer om dette på Skatteetatens veileder.

Idrettsfritidsordning

De senere årene har det vært en framvekst av idrettsfritidsordninger (IFO), hvor særlig fotballklubbene har tatt føringen gjennom fotballfritidsordninger (FFO). Blindheim Idrettslag har en fotballfritidsordning med nærmere åtti barn, fire dager i uken mellom kl. 13:00 og 16:30.

Økonomisk er gevinsten ofte stor for klubbene med et slikt tilbud. Det er både behov og betalingsvilje blant de foresatte, og for mange er et idrettstilbud et godt substitutt for tradisjonell skolefritidsordning (SFO).

For mange klubber med en slik ordning har gevinsten gjerne blitt en økning av antall ansatte. Blindheim Idrettslag har i tillegg til en rekke deltidsansatte instruktører også fått en fulltidsansatt rundt sin FFO, som også bidrar på andre områder i klubben.

Grasrotandelen

Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 5 prosent av spillinnsatsen direkte til et lag eller en forening. Hvor store inntekter blir for den enkelte klubb avhenger av hvor mange spillere som velger klubben som sin grasrotmottaker, og selvfølgelig hvor mye disse spiller for. Ved å aktivt verve grasrotgivere kan idrettslaget få en relativt sikker og enkel inntektskilde.

Sportsklubben Rival i Molde har for eksempel fått inn over 1,3 millioner kroner siden ordningen startet i 2009. Ved å søke opp idrettslag på Norsk Tippings sider (www.norsk-tipping.no/grasrotandelen) får man se den enkelte klubbs inntekter. Dette er også et nyttig verktøy for budsjettering med disse inntektene.

Vare- og tjenestemomskompensasjon

Vare- og tjenestemomskompensasjon skal kompensere frivillige organisasjoners merkostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester, jf. Forskrift om MVA for frivillige organisasjoner § 1.

Idrettslag som omsetter for mindre enn fem millioner kroner rapporterer kun sine brutto driftskostnader for foregående år. Finanskostnader kommer til fratrekk.

Idrettslag med mer enn fem millioner kroner i omsetning rapporterer på et fastsatt skjema, og må legge ved bekreftelse fra registrert eller statsautorisert revisor.

Ved utregning av momskompensasjonen benyttes en beregningsmodell der maksimal kompensasjon vil være basert på 35% av totale driftskostnader korrigert for evt. fradrag multiplisert med en faktor på 0,2. Dvs. at maksimalt kompensasjonsbeløp er 7% av søkergrunnlaget (ref. forskriftens § 10). Beregningsmodellen som benyttes for utregning av kompensasjon tar hensyn til at en del av driftskostnadene ikke er MVA-belagt (bl.a. lønnskostnader) (Norges Idrettsforbund, 2016).

Det kan være utfordrende å budsjettere korrekt med kompensasjonen. Ved å benytte overstående formel for utregning av kompensasjonsbeløp kan man regne ut hvilket beløp man skal ha ved full kompensasjon, men summen som er tilgjengelig til fordeling avgjøres derimot av regjering fra år til år. Dermed blir det hvert år foretatt en avkortning, slik at klubben ikke oppnår full kompensasjon.

Kostnadene

Ved gjennomgang av idrettslagets kostnader foretar vi samme avgrensning som for inntektene, og holder oss til de «idrettsspesifikke» kostnadene. Vi tar ikke for oss kostnader som strøm, kommunale avgifter o.l. Vi forholder oss kun til de typiske kostnadene som er felles for klubbene, og vi går ikke inn på anleggsbygging.

Kontingenter til særforbund

Mange særforbund ilegger medlemsklubbene ulike kontingenter, gebyrer, avgifter og lignende. Med over 54 særforbund vil det bli for omfattende å gå i dybden på alle de ulike variantene. For Blindheim Idrettslags del utgjorde ulike kostnader til særforbund litt over 300 000 kroner i 2016, fordelt på idrettene fotball, håndball og volleyball.

Utøverforsikring

Alle barn er forsikret av idrettens barneforsikring til den dato de fyller tretten år (Norges Idrettsforbund - forsikring, 2017). Etter fylte tretten år er utøverne forsikret gjennom sitt særforbund. Her er det ulike ordninger mellom særforbundene, hvor noen blir forsikret gjennom kollektiv lagsforsikring betalt av idrettslaget, eller som individuell lisens betalt av medlemmet selv til respektive særforbund.

Dommerkostnader

En vesentlig kostnad er kompensasjon til dommere. Hvor store disse blir varierer mellom særforbundene, antall lag i seriespill og antall kamper som gjennomføres. Noen særforbund har kompensasjonsordninger som fordeler dommerutgiftene likt på klubbene som deltar i en serie, mens andre har dommerkostnader som del av kontingenten til særforbundet.

Cupdeltagelser

Noen idrettslag dekker deltakelse på cuper fra idrettslagets eller gruppens driftskonto, mens andre overlater til laget selv å dekke dette. Deltakelse på cuper kan utgjøre betydelige beløp, avhengig av omfang og antall lag som reiser. Blindheim Idrettslag hadde i 2016 totalt 311 000 kroner i utgifter til andre cuparrangører.

Spilleroverganger

I noen særforbund medfører det et gebyr å flytte en utøvers spillerlisens fra en klubb til en annen. I eksempelvis fotball er disse mellom 100 og 5000 kroner, avhengig av type overgang (Norges Fotballforbund, 2016).

Lønn

I varierende grad har idrettslag ansatte i ulike stillingsprosenter. Noen har kanskje en deltidsarbeidende trener som får et honorar, mens andre har flere fulltidsansatte. Det finnes en rekke særordninger for idretten, som vi ikke har anledning til å se på i detalj. I Skatteetatens veileder under kapittelet «organisasjonen som arbeidsgiver finnes mer utdypende informasjon.

Det kan være verd å merke seg at idrettslag har fritak for arbeidsgiveravgift om samlede lønnsutbetalinger er under 600 000 kroner. For den enkelte lønnsmottaker er grensen 60.000 kroner. For fleridrettslag har hver underavdeling/-gruppe med eget styre og eget regnskap sitt eget grensebeløp, men dette er gjenstand for diskusjon og kan endres.

Kilometergodtgjørelse

Mange idrettslag foretar lønnsutbetalinger i form av kilometergodtgjørelse. Så lenge arbeidstakerens øvrige lønn og godtgjørelse ikke til sammen overstiger 60 000 kroner er dekning av arbeidsreise ikke skattepliktig inntekt. Ved å dekke arbeidsreisene sparer idrettslaget arbeidsgiveravgift og eventuell pensjonsinnbetaling, mens mottaker får høyere netto utbetaling.

Det er viktig at kjøringen og utgiftsdekningen er reell. Idrettslag som har benyttet seg av fiktive kjørelister, eller utbetalt kilometergodtgjørelse til utøvere uten sertifikat risikerer store konsekvenser om praksisen avdekkes. Det fikk fotballklubben Nest Sotra merke etter at bokettersyn avdekket bruk av fiktive kjørelister (VG, 2016).

Sportsutstyr

En vesentlig kostnad for klubben kan være sportsutstyr. Dette vil avhenge av type idrett, da enkelte krever langt mer utstyr enn andre. Det hersker også en viss kutyme i den enkelte klubb hvor mye klubben dekker av utstyr. Forfatter har erfaring med at idrettslaget dekker «fellesutstyr» i lagsport, som drakter, baller, kjegler, vester, målvaktutstyr m.m., mens utøverne selv dekker personlig utstyr som treningstøy, sko, hjelmer, ski etc.

For klubbene kan det ofte være en besparelse å inngå en eksklusiv leverandøravtale med en utstyrsleverandør, der klubben forplikter seg til å kun handle utstyr fra samarbeidspartneren, mot en rabattordning, uttak av frie varer e.l.

Regnskap

Regnskapet i idrettslaget kan gjøres på dugnad, det kan settes ut til eksternt regnskapskontor eller man kan ansette en person i klubben. Her vil kostnadene naturlig nok variere etter metode, og etter størrelsen på idrettslagets økonomi.

Revisjon

Som tidligere omtalt er klubber med omsetning over fem millioner kroner pålagt å ha ekstern revisjon. Dette medfører gjerne en høyere kostnad for disse idrettslagene enn for mindre idrettslag som har en valgt revisor.

Programvare og lisenser

Hvor vidt idrettslaget har bruk for programvarer og lisenser avhenger av type aktivitet og hvor vidt man har ansatte som trenger arbeidsverktøy for å utøve sitt arbeid. Forfatter anbefaler idrettslag å registrere seg hos organisasjonen Techsoup Norge, drevet av Frivillighet Norge. Her får frivillige organisasjoner sterkt rabattert eller gratis programvare. Dette kan gi vesentlige kostnadsbesparelser for idrettslaget.

Forsikringer

Jf. NIFs lov § 2-11 punkt 7 er idrettslag pålagt å ha underslagsforsikring for de som disponerer bankkonti, i tillegg må en også ha dobbel godkjenning av to disponenter. Utover dette må idrettslaget vurdere hvilke øvrige forsikringer som er nødvendig for sin virksomhet. For idrettslag med ansatte er man pålagt å ha yrkesskadeforsikring.

Referanser

BAMA. (2017, 11 10). Eatmovesleep. Hentet fra http://www.eatmovesleep.no/idrettsfrukt/

Hegnar.no. (2017, Juli 24). Tjente millioner på fotballfest. Hentet fra Dagbladet.no: https://www.dagbladet.no/nyheter/tjente-millioner-pa-fotballfest/68536283

Norges Fotballforbund. (2016). Fotball.no. Hentet fra Overganger samt hospitering i annen klubb: https://www.fotball.no/kretser/oslo/praktisk-info/handbok-fotball/spilleberettigelse/spilleberettigelse-ved-overgang/

Norges Idrettsforbund - forsikring. (2017, 11 13). Idrett.no. Hentet fra Barneidretts- og klubbforsikring: https://www.idrettsforbundet.no/klubbguiden/forsikring/

Norges Idrettsforbund. (2016, 11 10). Idrettsforbundet.no. Hentet fra Vare- og tjenestemoms: https://www.idrettsforbundet.no/klubbguiden/momskompensasjon/vare--og-tjenestemoms/

Norges Idrettsforbund. (2017, 06 15). Idrettsforbundet.no. Hentet fra https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/471b336793644a84adf406685ed49232/2017-lam-anbefalingsbrev-fra-nif-til-idrettsrad-og-idrettskretser.pdf

Regnskapsnorge. (2010, 06 28). Regnskapsnorge.no. Hentet fra https://www.regnskapnorge.no/artikler/mva/mva---inngangsbilletter-til-idrettsarrangmenter-mv/

Skatteetaten. (2017, November 01). Skatteetaten.no. Hentet fra http://www.skatteetaten.no/no/Tabeller-og-satser/mva-satser-for-veldedige-og-allmennyttige-organisasjoner/

(2016, 12 06). VG.no. Hentet fra Avslørte skattefusk for hundretusener i 2. divisjonsklubb: https://www.vg.no/sport/fotball/skatt/avsloerte-skattefusk-for-hundretusener-i-2-divisjonsklubb/a/23865532/

Ålesund Idrettsråd. (2017, 11 06). Alesundir. Hentet fra https://alesundir.klubb.nif.no/Documents/LAM2017.pdf