Leder styrerelasjonen 001

Kapittel 9 Leder styrerelasjon i idrettslag

Leder-styre-relasjonen.pdf

NIFs lov

Hvorfor er dette et interessant og vanskelig tema?

Et idrettslag i Norge drives etter demokratiske prinsipper om frivillighet og ulønnet arbeid er, og alltid har vært, bærebjelken for hvordan et idrettslag skal drives. Idretten i Norge har derfor vedtatt sin egen lov – Lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF), og denne lover regulerer ganske detaljert hvordan et idrettslag skal ledes og drives. Dette medfører at idrettslag i Norge i utgangspunktet drives etter de samme prinsipper/regler og det er derfor «lett» å kjenne seg igjen hvis en går fra ett idrettslag til et annet.

Det forventes at alle som innehar en lederposisjon/lederverv i et idrettslag kjenner til de prinsipper og retningslinjer som gjelder for et idrettslag tilsluttet NIF.

Selv om disse prinsippene er ganske klare og tydelige er utfordringen at mange av idrettslagenes ledere driver med (klubb)ledelse på fritiden. Med en begrenset tid til disposisjon er erfaringene at det lett blir slik at idrettslagsledere prioriterer de oppgavene en selv synes er mest interessant å jobbe med.

I dette kapitelet setter vi søkelyset på utfordringer knyttet til de mer formelle sidene av det å drive et idrettslag og hvordan du som leder skal kunne utføre en god jobb under disse rammebetingelsene. Det er mange personer, både barn, ungdom og voksne som blir berørt av den jobben du gjør som leder i et idrettslag, det er derfor viktig at en forsøker å profesjonalisere alle ledd i organisasjonen.

En spesiell problemstilling som vi vil berøre, og som stadig blir mer aktuell i flere idrettslag, oppstår i det øyeblikk styret i et idrettslag velger å ansette en person som skal utføre de lederoppgavene som medlemmene i et hovedstyre eller et gruppestyre tradisjonelt er valgt til utføre. Dette gir en god del utfordringer som lett kan virke frustrerende både for den som er ansatt og for de øvrige tillitsvalgte. Eksempler på slike ansatte lederjobber kan for eksempel være sponsoransvarlig, sportslig leder eller en hovedtrener.

Et spesialtilfelle av ansettelser som krever ekstra stor oppmerksomhet oppstår i det øyeblikk et idrettslag går til det skritt å ansette en daglig leder. En vil da få en situasjon med en ansatt daglig leder og et ansvarlig styre bestående av frivillig tillitsvalgte. Dette gir en del utfordringer knyttet til spørsmål som:

- Hvem bestemmer og sitter med ansvaret i et demokratisk idrettslag?

- Hvordan er rollefordelingen mellom den valgte daglige lederen (pr. definisjon styrets leder) og den ansatte daglige lederen?

- Vil ansettelsen av en daglig leder endre styremedlemmenes engasjement mellom styremøtene?

Det første spørsmålet vi setter fokus på i et slikt tilfelle er; hvem er det som har «hånda på rattet» og som styrer i et demokratisk idrettslag?

Hvem styrer og hvem bestemmer i et idrettslag?

Årsmøtet er idrettslagets øverste myndighet og de stemmeberettigede[1] medlemmene som møter på årsmøtet velger et styre som skal lede idrettslaget mellom årsmøtene. Styret sitter da i utgangspunktet med alt ansvar og myndighet og skal rapportere sitt virke til neste årsmøte.

Årsmøtet skal også vedta en organisasjonsplan som beskriver hvilke undergrupper, med ev. påfølgende gruppestyrer som organisasjonen skal ha. Det er her verdt å merke seg at disse gruppestyrene ikke kan inngå avtaler eller representerer idrettslaget utad uten hovedstyrets godkjenning. Dette er et eksempel på at styrets ansvar er meget stort i et idrettslag som er tilsluttet NIF.

La oss starte med å se på hva som, ifølge loven, er styrets viktigste oppgaver i et idrettslag (lovnorm for idrettslag §18, 2015):

Iverksette årsmøtets og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak.
Påse at idrettslagets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøtet.
Etter behov, oppnevne komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide mandat/instruks for disse.

Årsmøtet velger også en leder som er styrets øverste ansvarlige (fremst blant likemenn) og som derved er idrettslagets øverste leder i perioden mellom årsmøtene.

Det er viktig å merke seg at styret forplikter idrettslaget samlet og dersom styreleder eller administrativ leder skal forplikte laget må disse ha fullmakt fra styret.

Som vi ser av punktene over kan altså styret oppnevne en daglig leder og utarbeide en instruks for denne. En daglig leder i et idrettslag kan på mange måter sammenlignes med en organisasjonssjef i en idrettskrets eller en generalsekretær i et særforbund. Et spørsmål som mange styreledere stiller seg er om generalsekretæren skal være mest general eller mest sekretær. Med dette spørsmålet stilles det egentlig et spørsmål om det er styret eller den daglige lederen som leder organisasjonen. Som vi ser av ovenforstående diskusjon bør det ikke være noen diskusjon om hvem som sitter med ansvaret til slutt.

Styrets roller og oppgaver

Styret i et idrettslag er, som vi har sett, valgt av årsmøtet til å lede idrettslaget frem til neste årsmøte.

Styrets viktigste oppgaver kan vi dele inn i ansvarsoppgaver, strategioppgaver og ressursoppgaver. Det er viktig å merke seg at styret ikke kan gjøre vesentlige disposisjoner utover det vedtatte budsjett. Det kreves da i så fall et ekstraordinært årsmøte.

Før vi går nærmere inn på styrets oppgaver er det viktig å foreta noen overordnede avklaringer som gir konsekvenser for styrets arbeid:

Har idrettslaget ansatte?

Er det ansatte i idrettslaget så har styret også et arbeidsgiveransvar. Styret er da ansvarlig for å ivareta de ansatte og følge de regler og avtaler som gjelder i arbeidslivet forøvrig. Styret må sørge for at de ansatte har gode arbeidsforhold, en god og hensiktsmessig stillingsbeskrivelse, og at det er en tydelig avklaring av roller og ansvar mellom styret og de ansatte.

Har vi utarbeidet rutiner for å ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS)?

Det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide og følge opp HMS-arbeidet i egen virksomhet, og i et idrettslag/klubb betyr det at styret har dette ansvaret. Det praktiske ansvaret for HMS i hverdagen kan dog settes ut til ansatte, for eksempel daglig leder, hvis idrettslaget har det.

Har klubben egne ansatte eller ansvar for andre personer? Har klubben egne lokaler og/eller drifter anlegg? Har klubben maskiner eller utstyr? Har klubben arrangementer, med frivillige og dugnader? Har klubben kiosk og servering?

Hvis klubben svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, gjelder HMS-reglene i arbeidsmiljøloven. Klubben må da sørge for nødvendig opplæring av sine brukere på alle områder. På områder de ikke selv kan tilføre kunnskap, er kravet at de må innhente eksterne ressurser med slik kompetanse.

Styret bør lage en fullmakts matrise

For å gi styret en god oversikt over idrettslagets/klubbens økonomi og forvaltning, er en fullmakts matrise et godt verktøy. Her fylles det inn hvem som har signaturrett, hvem som har fullmakt til å forplikte idrettslaget/klubben, (signere avtaler, bestille varer/tjenester, godkjenne fakturaer og foreta utbetalinger). En slik fullmakts matrise må vedtas på styremøte og protokollføres!

Ta et felles ansvar og fordel roller i styret

Husk at styret har et felles ansvar (et kollektivt styreansvar). En tydelig arbeidsfordeling i styret er derfor viktig og riktig. Hvordan skal styret arbeide for å utnytte den enkeltes kompetanse? Hvordan kan styret jobbe mest mulig effektivt? Unngå at kun noen få i styret får en stor arbeidsbelastning.

Forventningsavklaring Ulike forventninger og mål blant de som skal jobbe sammen, hindrer godt styrearbeid. Gå gjennom hvilke forventninger styreleder og de ulike styremedlemmene har til hva de skal oppnå, og ikke minst forventninger til hverandre, for eksempel tidsforbruk og arbeidsform. Er det ansatte i idrettslaget må styret også gå gjennom og avklare forventninger til ansatte/administrasjonen.

Styret i idrettslaget skal i utgangspunktet ivareta tre ulike oppgaver: ansvarsoppgaver, strategioppgaver og ressursoppgaver. Vi vil i det følgende gå gjennom hva som ligger av ansvar og oppgaver på de ulike oppgavene.

Styrets ansvarsoppgaver

Et styre har ansvaret for «alt» som skjer i laget/klubben, men vi sier ofte at styret spiller tre ulike roller (Breiby og Standal 2015):

Som formalorgan
Som styringsorgan
Som interesseorgan

Rollen som formalorgan dekkes av at det er en lovbestemt funksjon som utøves, og som derigjennom fatter vedtak og legitimerer virksomheten.

Rollen som styringsorgan dekkes gjennom at styret setter saker på agendaen, følger nøye med hva som skjer i laget og tilpasser sin virksomhet til dette. Når styret har tatt beslutninger følger det også opp om vedtakene settes ut i livet.

Rollen som interesseorgan ivaretas gjennom at styret representerer idrettslagets medlemmer i perioden mellom årsmøtene.

Styreleders ansvar

Styreleder har et særskilt ansvar for å bestemme når det skal avholdes styremøter og i tillegg vil andre naturlige oppgaver for en styreleder være:

Forberede saksliste og lede styremøtene.
Forberede saker som styret skal ha til behandling.
Gi alle styrets medlemmer mulighet til å forberede seg før styremøtet.
Bidra til åpenhet og gode diskusjoner i styret, hvor alle bidrar.
Sørge for oppsummeringer og klare vedtak.
Sørge for at protokoll skrives og vedtak følges opp.
Er det ansatt daglig leder i idrettslaget, er ofte styreleder kontaktpunkt mellom styret og daglig leder.

Ingen av disse punktene er det lovbestemt at styreleder skal gjøre, men styret må bli enige om hvordan de kan fordele oppgavene. Det er her viktig å presisere at styrelederen ikke skal gjøre alt og at alle i styret må bidra og oppgavene fordeles.

Styrets Strategioppgaver

En annen viktig rolle styret i et idrettslag har er å sikre at klubben utvikler seg i en positiv retning. Det å drive et idrettslag basert på frivillig innsats krever ofte at medlemmene har noen felles visjoner og planer for fremtiden. Siden tillitsvalgte/ledere ofte kan skifte roller/verv eller byttes helt ut ved et årsmøte er det spesielt viktig at det finnes skriftlig dokumentasjon på hvor en ønsker at klubben/laget skal utvikle seg. Dette gjør det i tillegg lettere for nyvalgte ledere å raskere komme inn i sine ansvarsområder.

Det er derfor viktig at styret og lederne i klubben tar dette på alvor og jobber systematisk med slike strategioppgaver. En klubb som lever fra «hånd til munn» er mye mer utsatt for å miste allerede eksisterende medlemmer, slite med rekruttering av både utøvere og tillitsvalgte samt stå på stedet hvil når det gjelder utvikling av tilbud etc.

Spørsmål som en god virksomhets,-/strategiplan bør besvare er for eksempel;

Er det en god felles forståelse av hvorfor klubben eksisterer og hvordan den skal utvikles fremover?
Er alle enige om hva klubben skal drive på med, og hva vi ikke skal gjøre?
Er det tydelig for alle hva som kjennetegner vår klubb og hva vi ønsker at våre medlemmer skal assosieres med?
Er det enighet i hvordan vi skal jobbe for det vi vil oppnå?
En virksomhetsplan/strategiplan bør beskrive sentrale områder som visjon, hovedmål, innsatsområder, delmål, Virkemidler, Handlingsplaner. Disse områdene bør alltid være bygget på klubbens verdigrunnlag og virksomhetside.[2]
En virksomhetsplan vil for eksempel være et godt verktøy som sikrer at alle som er involvert i klubben er med å dra i samme retning. Dette er en plan som sier noe om hvordan vi ønsker at våre ledere og medlemmer skal jobbe for å nå klubbens langsiktige mål.

Styrets ressursoppgaver

Den siste viktige oppgaven som ledelsen i et idrettslag må jobbe med er forvaltning av lagets ressurser. Et idrettslag består av ulike ressurser og de viktigste typene er:

Menneskelige ressurser/frivillige (tillitsvalgte, trenere og andre frivillige). Tillitsvalgte skal være motivert og si ja fordi de har lyst til å bidra til å jobbe med å realisere det klubben skal. Da vil de føle seg nyttig, viktig og verdifull!

Anleggsressurser (baner, haller, løyper, maskiner osv.) Disse kan laget enten eie selv ev leies disse fra andre offentlige eller private aktører og det er ofte store penger involvert i dette området.

Økonomiske ressurser (sponsorer, kommune, stat/fylke, dugnader osv.). Det finnes mange ulike støtteordninger for idrettslag og det er viktig at ledelsen i klubben sikrer at de får tilgang til de midlene klubben er berettiget til å få. Et eksempel på økonomiske ressurser klubben har tilgang til, men som mange overser er momskompensasjonen, der det i 2017 «bare» var 344 av 505 idrettslag i Møre og Romsdal som søkte om dette. Styret og lederne i idrettslaget må ha en god plan på hvordan en best kan skaffe, forvalte og videreutvikle disse ressursene. Ressursene er ikke et mål i seg selv, men det er en viktig forutsetning for å skape sportslig aktivitet for medlemmene.

Fleridrettslag vs særidrettslag, her er det ulike utfordringer

Blant medlemslagene i NIF er det i all hovedsak to hovedtyper idrettslag; særidrettslag og fleridrettslag. Det finnes i tillegg en tredje organisasjonsform, allianseidrettslag. Denne kommer vi dog ikke til å gå innpå i denne sammenheng.

Særidrettslag:

Det som kjennetegner et særidrettslag er at denne klubben driver med én idrett (kan ha flere grener) og trenger kun å forholde seg til ett særforbund/region eller krets. Klubben består videre av ett styre og en daglig leder og er derfor en oversiktlig organisasjon sammenlignet med f.eks. et fleridrettslag eller et allianseidrettslag.

Fleridrettslag:

Det som kjennetegner et fleridrettslag er at det består av ett hovedstyre og flere grenstyrer. I dette idrettslaget drives det altså med flere ulike idretter som skal koordineres til det beste både for medlemmene og klubben.

Idrettslagets årsmøte kan beslutte å opprette og nedlegge grupper og hvordan disse skal organiseres og ledes. Dette vedtas i forbindelse med årlig behandling av idrettslagets organisasjonsplan.

Figur 1. Eksempel på organisasjonsplan. De blå feltene representerer et minimum av hva alle idrettslag må ha på plass for å drive etter loven.

Hvis idrettslagets årsmøte ved behandlingen av organisasjonsplanen har vedtatt å opprette grupper med gruppestyrer s sier loven (NIFs lovnorm for idrettslag § 19), kort oppsummert:

Hver gruppe skal ha et gruppestyre på minst tre medlemmer. Gruppestyret velges på idrettslagets årsmøte. Gruppen foreslår gruppestyre-kandidater for valgkomiteen. Eventuelt kan årsmøtet gi hovedstyret fullmakt til å oppnevne gruppestyrer etter forslag på kandidater fra gruppen.
Gruppen skal avholde sitt årlige medlemsmøte før årsmøtet i idrettslaget. Hovedstyret fastsetter en siste frist for avholdelse av det årlige møtet. Møtet innkalles av gruppestyret med minst én ukes frist.

Det årlige medlemsmøtet skal:

Behandle regnskap (som endelig vedtas på idrettslagets årsmøte)
Behandle gruppens årsberetning
Fastsette budsjett
Fastsette eventuell årlig treningsavgift
Fremme innspill til årsplan for gruppens aktiviteter til hovedstyret

Gruppestyret konstituerer seg selv med mindre annet er besluttet av årsmøtet. Det er her viktig å poengtere at de ulike gruppene ikke kan inngå avtaler eller representere idrettslaget utad, uten hovedstyrets godkjenning.

Fleridrettslaget – én juridisk enhet

Husk at fleridrettslaget har ett organisasjonsnummer og er én juridisk enhet, hvor også gruppene inngår. Gruppene er med andre ord en del av idrettslagets fellesskap og ikke et eget idrettslag i idrettslaget.

Dette betyr blant annet at årsmøtet vedtar klubbens totale budsjett og budsjettet for gruppene. De ulike gruppestyrene har dermed et mandat til å utvikle aktiviteten og gruppene innenfor vedtatte rammer. Omprioriteringer/omdisponeringer innenfor de vedtatte rammer kan altså gjøres av gruppestyrene, men idrettslagets styre må behandle og vedta disposisjoner utover de gitte rammer. Gruppestyrene må i disse tilfellene sende sin innstilling (med begrunnelse) til styret for behandling

Disposisjoner av ekstraordinær karakter og betydelig omfang kan kun behandles av årsmøtet, eller eventuelt på et ekstraordinært årsmøte.

Daglig leders rolle og ansvar i et idrettslag

En daglig leder er en person styret har utnevnt til å lede klubben på vegne av styret. Dette kan være en person som er valgt som daglig leder eller det kan være en person som er ansatt i rollen som daglig leder.

Arbeidsoppgavene til en daglig leder kan være mange i et idrettslag. Vi ser her eksempler på oppgaver som er typiske for en daglig leder. Disse er hentet fra en stillingsutlysning til en daglig leder i et idrettslag:

Sponsorsalg, økonomi, vedlikehold og drift av anlegg, budsjettering, personal ansvar for tilsynsvakter i idrettshallen, utleie og visning av utleielokaler, vedlikehold av klubbhus, innkjøpsavtaler, ansettelser, søknader til stat, kommune, stiftelser og fond, dialog med idrettsorganisasjoner/skoler og kommune/stat, kontering av fakturaer, utsendelse av fakturaer, lønnskjøring, deltakelse på møter i styrer og komiteer/utvalg, forberedelser til hovedstyremøte med innkalling og referat, utvikling av anlegg, bidra til avvikling av arrangementer i avdelingene, dugnader på anlegg, utarbeidelse av strategi dokumenter og "vedlikehold» av disse, representasjon i forhold til klubb/samarbeidspartnere/sponsorer, tilrettelegging/klargjøring av selskapslokaler ved utleie, innkjøp av forbruksartikler, profilering av klubb og produkter etc..., etc !!

Som vi ser fra stillingsteksten så er en daglig leder i et idrettslag borti ulike problemstillinger og siden vedkommende ofte er den eneste ansatte så vil de fleste oppgavene tilfalle den daglige lederen.

Arbeidsleder – arbeidsgiver problematikken

Et viktig skille for en som er ansatte er å ha klart for seg hvem som er arbeidsgiver og hvem som er arbeidsleder.

Med arbeidsgiver menes her den person/organ som har ansvar for de formelle sidene av ansettelsen. En arbeidsgivers ansvar er klart og tydelig definert i arbeidsmiljøloven og dette ansvaret er knyttet til eksempelvis ansettelsesprosess, lønn, arbeidstid/ferieavvikling, arbeidsmiljø, permisjoner, sykepenger, pensjon osv.

Det vil alltid være styret som har arbeidsgiver/personalansvaret for en daglig leder og i et fleridrettslag vil det alltid være hovedstyret som er arbeidsgiver. Dette betyr videre at en person som er ansatt i et idrettslag alltid har sin arbeidsgiver i hovedstyret/hovedlaget og ikke i en av undergruppene/grenene[3].

Arbeidsleder er den person/organ som har ansvar for at oppgaver utføres iht til instrukser, planer osv. Det vil si at arbeidslederansvaret enten kan være hos daglig leder eller hos hovedstyre eller i noen av gruppestyrene.

Ansatt daglig leder – fra demokrati til diktatur?

Stadig flere idrettslag ansetter en person i rollen som daglig leder (i ulike stillingsprosenter). Motivasjonen for dette kan være ulik og det er viktig at hovedstyret har klart for seg hva som er formålet med denne stillingen. Noen ønsker en daglig leder som skal ivareta de mer langsiktige rollene og bidra til å utvikle klubben organisatorisk. Andre klubber har behov for en person som skal fungere som en sekretær som skal bistå/avlaste de andre styremedlemmene i det daglige arbeidet. Mange klubber velger også å kombinere ulike oppgaver ved f.eks. ansette en trener eller instruktør som i tillegg skal lede klubbens aktivitet.

Som ansatt i et idrettslag er det noen forhold som er viktige å kjenne til og det er i første omgang hvilke oppgaver en daglig leder ikke kan utføre.

Som ansatt daglig leder i et idrettslag er det en del oppgaver en ikke kan utføre. Flere av disse er omtalt i NIF’s lov, og som da også gjelder alle idrettslag.

Hva sier loven?
§2-5(2) et medlem som er arbeidstaker i eller har oppdragsavtale med idrettslaget, har ikke stemmerett på idrettslagets årsmøte.
- §2-7(1) en arbeidstaker i idrettslaget er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komite mv. i idrettslaget eller overordnet organisasjonsledd …. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt
§2-7 (2) En arbeidstaker som i første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnede organisasjonsledd eller i det organisasjonsledd representasjon skjer.

En ser at en daglig leder (eller annen ansatt) for eksempel ikke kan velges som representant til ting/årsmøte hos idrettsråd, idrettskrets, særkrets/region eller i forbund som de er tilknyttet. Dette er oppgaver som skal ivaretas av innvalgte tillitsvalgte eventuellt andre personer som er oppnevnt i årsmøtet eller utnevnt av styret i idrettslaget.

Vi definerer ofte disse oppgavene som idrettspolitiske og en daglig leder i et idrettslag skal derfor konsentrere seg om de administrative oppgavene i et idrettslag og ikke utøve idrettspolitikk.

Hvor god er ansvarsdelingen mellom styret og den ansatte daglige lederen?

En ansatt daglig leder må vokte seg vel for ikke å bli for enerådende siden vedkommende ofte har tid og kompetanse til å lede idrettslaget på en profesjonell måte. En ansatt daglig leder lever tett inn på de daglige utfordringene og kan lett bli for utålmodig og løse en del utfordringer uten at styret/styreleder involveres. Det kan ofte være lenge mellom styremøtene og daglig leder kan fort fristes til å ta beslutninger som egentlig skal fattes av styret. Dette er ikke forenlig med de demokratiske lederprinsipper som gjelder i norsk idrett og det er derfor viktig at det er gode og klare grenseoppganger mellom styrets og daglig leders arbeidsoppgaver.

Det er viktig at det utarbeides gode stillingsinstrukser og fullmakts matriser slik at det ikke er noe tvil om hvem som skal ta hvilke beslutninger. Det er viktig å enes om hvilken type av beslutninger som er delegert til daglig leder og hvilken type beslutninger er det viktig at styret fortsatt skal ta. Hvilke beløpsgrenser gjelder for beslutninger med økonomiske konsekvenser? Dette er spørsmål som en må ta rett etter at et nytt styre er valgt siden et nytt styre kan ha helt andre meninger om disse sakene enn det som det forrige styret.

Det er også viktig med en god og åpen kommunikasjon mellom styret og daglig leder. Mye av denne kommunikasjonen vil foregå mellom styreleder og den daglige lederen og for at disse skal ha en god samhandling er det viktig at det foregår en åpen og ærlig kommunikasjon.

For å sikre et godt samarbeid er det viktig å avklare forventninger begge veier. Hva forventer styret av daglig leder og hva forventer daglig leder av styrets medlemmer? Det er også viktig at daglig leder blir godt kjent med de ulike styremedlemmene og hva disse står for og hvilken relevant kompetanse det enkelte styremedlem innehar. Dette er ressurser som den daglige lederen kan spille på også utenom styremøtene.

En må være tidlig ute med å få på plass roller og fullmakter slik at forventningene på denne måten blir avklart. Mange klubber har slike retningslinjer nedskrevet i en organisasjonsplan, økonomihåndbok osv.

Det er viktig at daglig leder legger godt til rette for styret ved å sørge for god kvalitet på styrepapirene. Et styre vil sjeldent fungere bedre enn kvaliteten på de saker de skal behandle. En daglig leder vil gjennom grundige saksforberedelser ofte få gjennomslag for sine egne ideer, men det er viktig at beslutningen tas på rett nivå og at styret da stiller seg bak sine egne beslutninger. En vil på denne måten sikre at du som daglig leder har styret i ryggen og styret vil ha kontroll på utviklingen av viktige saker. I mange tilfeller vil det være nok at styret får en orientering om ulike saker og at de på den måten har kontroll på hva som skjer.

En god daglig leder vil ha evnen til å skille mellom hvilke saker som er relevante for styret å behandle og hvilke saker som kan håndteres administrativt. Det er mange beslutninger som fattes i løpet av en uke og i de fleste saker holder det at styret orienteres underveis.

Det vil i enkelte tilfeller være fornuftig å tenke over hvor langt du som daglig leder er villig å gå for å forsvare din innstilling om styret ønsker å gå en annen vei. Det er da viktig å tenke konsekvenser som følge av beslutningen og om dette er konsekvenser du (eller klubben) kan leve med. Uansett beslutning er det viktig for daglig leder å sørge for at styrets vedtak følges opp.

Ledelse av frivillige i et idrettslag

Som for enhver annen leder, er ledere i et idrettslag, avhengig av at alle i organisasjonen leverer det som forventes av den enkelte. Laglederne skal få et helt lag til å fungere utenfor treningsfeltet og trenerne skal få alle utøverne til å fungere på trening så vel som i konkurranse. Den dugnadsansvarlige skal sikre at alle klubbens dugnader går smertefritt og den økonomiansvarlige skal sikre at klubbens aktiviteter skjer innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelig. Alt i alt er det mange som skal bidra for at en klubb skal drives godt.

Typisk for en leder i et idrettslag er at en kan bli opptatt med å utføre konkrete arbeidsoppgaver og glemmer å utføre de viktige lederoppgavene som ligger i rollen som leder hvor en også har et ansvar for at andre skal bidra i felleskapet. Det kan lett bli slik at lederen tar på seg alle oppgaver selv og det kan da bli en hvilepute for de andre lederne/tillitsvalgte.

Relasjonsledelse – er dette viktigere i en frivillig organisasjon enn i annet arbeidsliv? Hvordan skal en lede frivillige er et spørsmål som mange har stilt seg og mange av dem som lar seg velge inn i et verv eller en rolle gjør dette utifra en antagelse om at det er forventninger om at det nå er deres tur å stille. Mange sliter derfor både med motivasjon og kunnskap og det er derfor lederens viktige oppgave å gi disse nødvendig kunnskap som skal til for å utføre oppgavene. Motivasjonen kan komme etter hvert, men den er ofte relatert til følelsen av mestring. Hvis en tillitsvalgt føler at en ikke mestrer de oppgavene en blir satt til kan det være problematisk å finne motivasjon i arbeidet som skal utføres.

[1] I følge NIFs lov § 2-5 (1) må man for å ha stemmerett og være valgbar ha fylt 15 år, vært medlem av idrettslaget i minst én måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. § 10 -4.

[2] Mer om dette kan du lære i NIF sin klubbhåndbok: https://www.idrettsforbundet.no/klubbguiden/klubbhandboka/

[3] Det finnes et fåtall klubber som har undergrupper som er egne juridiske enheter og en kan teoretisk sett ansette personer i denne undergruppen, men det er sterkt å anbefale at ansettelser alltid foregår i hovedlaget.