Av Odd Anders Bøyum-Folkeseth

00008

Juridiske aspekter ved ledelse av idrettslag.pdf

1. Innledning

Hva er egentlig juss? Kort fortalt er juss en betegnelse på fagområdet som omhandler bindende normer for hvordan man kan opptre og om hvordan konflikter skal løses. Disse bindende normene kalles gjerne rettsregler. I hovedsak omhandler jussen bindende normer i form av lover, som Stortinget vedtar, og regler vedtatt i medhold av lover (forskrifter). Men jussen behandler også ulike uskrevne normer og rettigheter og plikter som følger av avtale.

Hvorfor bør idrettsledere settes seg inn i juss? Som de fleste andre områder er idretten gjennomregulert. Dels er det rettsregler som gjelder generelt og som har betydning for idretten. Inngår idrettslaget en avtale, kommer både skrevne og uskrevne regler til anvendelse. Skal idrettslag ansette noen, må en følge arbeidsmiljøloven, ferieloven, skattebetalingsloven, folketrygdlovens regler om arbeidsgiveravgift mv. Skal det bygges et idrettsanlegg skal bl.a. plan- og bygningsloven følges. Driver laget med salg av varer eller tjenester kan det bli avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven. Det er regler om støtteordninger som momskompensasjon og tippemidler. Bare for å nevne noen få eksempler.

I tillegg til generelle reglene i samfunnet, har idrett organisert under NIF et ganske utførlig oppbygget internt normsystem. Det rettslige grunnlaget for at NIF og underordnete organisasjonsledd, som idrettslag, kan ha egne regler som binder medlemmene, er at medlemmene ved innmeldelse i idrettslaget anses å ha godtatt at reglene gjelder for vedkommende. Medlemmene er mao. avtalerettslig forpliktet til å følge reglene.

En dyptgående redegjørelse for alle regler som gjelder for et idrettslag, ville sprenge rammene for fremstillingen her ganske ettertrykkelig. Men det vil bli gitt en kort oversikt over idrettens eget normsystem, en fremstilling av hvem som kan bestemme hva i en idrettsorganisasjon, saksbehandlingsregler og hvem som kan handle på vegne av en idrettsorganisasjon.

2. En kort oversikt over idrettens interne normsystem

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov (NIFs lov), inneholder sentrale regler for den organiserte idretten. Den er av enkelte kalt idrettens «grunnlov»[1], men den er, på tross av navnet ikke noen lov, men et organisasjonsinternt regelverk vedtatt av NIFs ting.

NIFs lov har regler bl.a. om organiseringen av NIF, straffebestemmelser, regler avtaler mellom idrettens samarbeid med næringslivet og markeds- og rettighetsbestemmelser.

NIFs lov kap. 5 - 10 har regler om hvert enkelt av de såkalte organisasjonsleddene i NIF – særforbund, idrettskretser, særkretser/regioner, idrettsråd og idrettslag[2]. Etter NIFs lov § 2-2 plikter alle organisasjonsledd å bruke en s.k. lovnorm som mal for organisasjonsleddets vedtekter (som kalles «lover»). I utgangspunktet må organisasjonsleddenes lov være like lovnormen, men de kan utfylle/presisere dem.

Idrettens normsystem inneholder flere andre regler, bl.a. om barneidrett, navn på idrettslag og regnskap og revisjonsbestemmelser. Mange av disse er samlet i NIFs lovhefte.

3. Hvem kan bestemme hva i et idrettslag?

3.1 Innledning

Reguleringen av de interne forholdene i idrettslaget, finnes i første rekke i lagets egen «lov», som altså må bygge på lovnormen for idrettslag. Loven angir bl.a. hvilke organer idrettslaget må og hvilke organer som kan bestemme hva.

Nedenfor skal vi se på et idrettslags sentrale organer og hvilken funksjon disse har. Idrettslag vil ha andre organer enn de som er særskilt omtalt nedenfor - ulike utvalg, komiteer og grupper. Heller ikke omtales særskilte spørsmål som gjelder idrettslagsallianser.

3.2 Årsmøtet

Årsmøtet er lagets høyeste organ, se NIFs lov § 2-15 og lovnormen § 13 (1). Vedtakene som treffes av årsmøtet er bindene for de andre organene i laget.

Lovnormen § 13 har regler om bl.a. innkalling, møterett og vedtaksførhet på årmøte. Alle som har gyldig medlemskap i laget har møterett og forslagsrett på årsmøtet. Verd å merke seg er at arbeidstaker/oppdragstaker i laget, har ikke stemmerett, med unntak av ansatte spillere/utøvere, se NIFs lov § 2-5 (2) og lovnormen § 6 (2).

I utgangspunktet gjelder det krav om alminnelig flertall for vedtakelse av forslag, se NIFs lov § 2-21 (1) og lovnormen § 16 (1). For forslag om lovendringer gjelder imidlertid etter lovnormen § 21 (1) krav om to tredelers flertall (i tillegg til at de som hovedregel må godkjennes av idrettskretsen).

Hvilke saker som skal behandles på årsmøtet skal normalt fremgå av lagets lov, se lovnormen § 15. Som en vil se er hovedpoenget at spesielt sentrale og overordnete saker for lagets drift behandles på årsmøtet. Se også lovnormen § 12 (7) om at det er årsmøtet som har myndighet til å treffe vedtak i saker som gjelder «(d)isposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til idrettslagets størrelse eller virksomhet»

3.3 Styret

Det følger av lovnormen § 18 idrettslaget skal ha et styre. Styret er idrettslagets høyeste myndighet mellom årsmøtene.

Det er årsmøtet som velger styrets medlemmer, herunder hvem som skal være leder og nestleder. For å være valgbar må personen være fylt 15 år og ha vært medlem i laget minst én måned, jf. NIFs lov § 2-5 (1) og lovnormen § 6 (1). Legg også merke til reglene i lovnormen 5 og kjønnsfordeling.

I lovnormen §§ 7 og 8 er det regler som bl.a innebærer at laget som hovedregel ikke kan velge arbeidstakere og personer med økonomisk interesse i driften av laget, til tillitsverv

NIFs lov forutsetter at styret som hovedregel fatter vedtak i fysisk møte, se lovnormen § 10. Styret er vedtaksført når minst halvparten er til stede og vedtak anses fattet når det får flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Det kan imidlertid fattes vedtak på grunnlag av skriftlig saksbehandling eller ved fjernmøte, dvs. ved telefon, Skype el.

Som nevnt er styret lagets høyeste myndighet mellom årsmøtene. Det er dermed overordnet andre lagsorganer, inkludert ev. daglig leder. Styret kan gi instrukser og overprøve beslutninger fattet av andre organer enn årsmøtet. Styret har myndighet til å fatte alle beslutninger som ikke lagt til årsmøtet.

Lovnormen § 18 (2) presiserer enkelte av styrets gjøremål. At styret selv foretar den direkte gjennomføringen av alle oppgavene i laget, er som regel lite praktisk. Etter lovnormen § 18 (2) bokstav c kan styret derfor overlate arbeidsoppgaver til underutvalg eller enkeltpersoner. I større lag vil det være naturlig å delegere oppgaver til daglig leder, se nedenfor. Det er viktig å merke seg at en slik delegasjon ikke fratar styret det overordnete ansvaret for at oppgavene blir løst.

3.4 Daglig leder

Det er ikke noe krav om at et idrettslag har en daglig leder. Men i større lag kan arbeidsoppgavene bli så omfattende at det vil kunne være hensiktsmessig å ansette en daglig leder, enten i full stilling eller i deltidsstilling.

Daglig leder er i veldig liten grad omtalt i lovnormen.[3] For lag med daglig leder kan det være naturlig å innta noe i lagets lov om daglig leder.

Det naturlig er at daglig leder, i tråd med stillingstittelen, tar seg av de sakene som hører til den daglige driften av laget. Og det må nok anses å gjelde et prinsipp om at saker av uvanlig art eller av stor betydning må overlates til styret, med mindre styret har bestemt at daglig leder kan avgjøre saken selv.[4] Hvilke saker som har stor betydning må avgjøres ut fra lagets størrelse og økonomi. Noen innkjøp må f.eks. daglig leder kunne gjøre (også på kreditt), men for hvor stort innkjøp vil avhenge av lagets økonomi. Styret bør utarbeide en instruks til daglig leder for å unngå for mange tvilsspørsmål.

4 Saksbehandlingen i forvaltningssaker

4.1 Innledning

Idrettens regelverk har relativt utførlige saksbehandlingsregler for straffesaker, men veldig få for behandlingen for forvaltningssaker. Forvaltningssaker kan være f.eks. spørsmål om medlemskap, uttak til lag eller konkurranser, økonomisk tildeling, vedtak om dispensasjoner, endring av lov/regelverk. Som forvaltningssaker, og ikke som straffesaker, anses også ileggelse av alminnelige disiplinærforføyninger etter NIFs lov § 11-1.

Som disiplinærforføyninger anses irettesettelser, bortvisning eller utelukkelse fra konkurranser og organisert trening på inntil en måned og bot på inntil 5 000 kroner for enkeltpersoner. Bot kan bare ilegges dersom det fremgår av skriftlig regelverk som er gjort kjent.

4.2 Krav om forsvarlig saksbehandling

For noen få av et idrettslags avgjørelser er det gitt bestemmelser om saksbehandling. I § 10-4 (3), som gjelder nekting av medlemskap i idrettslag og i § 10-6 (4), om fratakelse av medlemskap, fremgår det at personen skal gjøres kjent med bakgrunnen for saken og gis en frist på 2 uker til å uttale seg. Videre fremgår det at vedtaket skal være skriftlig og begrunnet og at det skal informeres om klageadgang. Når det gjelder disiplinærforføyninger, fremgår det av NIFs lov § 11-1 (2) at slike ikke må tildeles uten at saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling. Det fremgår ikke direkte når det gjelder andre forvaltningssaker. Men et slikt prinsipp må anses å gjelde også i andre saker.

Hva som ligger i forsvarlig saksbehandling må vurderes konkret fra sak til sak etter sakens art, viktighet og omfang. Generelt må behovet for rask og effektiv saksbehandling vurderes opp mot behovet for en grundig saksbehandling som ivaretar medlemmenes rettsikkerhet. Her skal det bare nevnes noen utgangspunkter:

Laget har en viss veiledningsplikt. Den kan oppfylles på ulike måter, gjennom info på hjemmeside/Facebook, på møter mv. Veiledningen må tilpasses lagets tilgjengelige ressurser
Fakta i saken må klarlegges og det må bringes på det rene at den som fatter avgjørelsen kan fatte en slik avgjørelse etter gjeldende regler.

- Den som rammes av saken bør få mulighet til å uttale seg, i hvert fall i saker som er til vesentlig ulempe for vedkommende, som retten til å drive idrett og disiplinærforføyninger.

- Behandlingstiden bør være så kort som mulig. Men behandlingstiden må vurderes opp mot faren for å fatte en uriktig avgjørelse.

- Normalt må avgjørelsen meddeles den den gjelder skriftlig, med mindre det er behov for en veldig raks avgjørelse. Når det gjelder styreavgjørelser, er det krav om føring av protokoll, se NIFs lov § 2-9.[5]

4.3 Særlig om inhabilitet

NIFs lov § 2-8 og lovnormen § 9 har regler om inhabilitet, det vil si vil at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at den som behandler saken er upartisk. Merk også at reglene i lovnormen §§ 7 og 8 som setter restriksjoner for valgbarhet og representasjonsrett for bl.a. ansatte og personer med økonomisk interesse i idrettslaget, har som formål å unngå inhabilitet/interessekonflikt. Poenget med bestemmelsen er at en ikke skal behandle saker hvor en kan ha interesse av utfallet i saken fordi en slik interesse kan påvirke utfallet av saken. Inhabilitetsreglene gjelder for alle avgjørelser i idrettslaget, enten de tas av styret eller et annet organ, av ansatte eller av tillitsvalgte. De gjelder imidlertid ikke for årsmøtet i idrettslaget, se lovnormen § 9 (8)

I § 2-8 (1) og lovnormen § 9 (1) fastsettes en del spesielle forhold som medfører inhabilitet:

a) når vedkommende selv er part i saken,
b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken,
c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part,
d) når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken

Hvem som anses som part er definert i lovnormen § 9 (5). Som part anses «person, herunder juridisk person, som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.» En part kan f.eks. være en person som styret, på vegne av idrettslaget, skal inngå en avtale med. Er denne personen medlem av styret, er vedkommende inhabil. Men styremedlemmet vil også være inhabil om kontraktsmotparten er i slekt, gift med eller i svogerskap med styremedlemmet eller om kontraktsmotparten er et selskap hvor styremedlemmet har en ledende stilling.

Lovnormen § 9 (2) har en mer generell inhabilitetsregel. Den innebærer inhabilitet når det foreligger «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet». Vurderingstemaet her er hvordan omverdenen, og da i særlig grad medlemmene i laget, vil oppfatte vedkommendes deltakelse i avgjørelsen. Det har i utgangspunktet lite betydning hvorvidt vedkommende selv føler seg i stand det å fatte en uhildet avgjørelse eller hvorvidt vedkommende faktisk har blitt påvirket. Som «særegne forhold» anses ikke det at den tillitsvalgte/ansatte har en generell interesse i saken. F.eks. vil ikke et styremedlem i et fleridrettslag, som driver med f.eks. håndball og fotball, være inhabil i å behandle en sak om håndball, selv om vedkommende også er leder av håndballgruppen.

Etter lovnormen § 9 (2) innebærer inhabilitet hos en overordnet at saken ikke heller kan treffes av en direkte underordnet. Er således daglig leder inhabil kan ikke saken avgjøres av noen andre ansatte i idrettslaget. Det bør da overlates til styret og ta avgjørelsen.

I saker hvor det er «åpenbart» at tilknytningen til saken ikke vil kunne påvirke avgjørelsen gjelder ikke inhabilitetsreglene, jf. lovnormen § 9 (4). Dette vil gjelde i helt kurante avgjørelser med minimal skjønnsmulighet. Et eksempel på en kurant avgjørelse må være å tillate at en person blir medlem i laget, med mindre det er forhold som gjør at det kan være aktuelt å nekte medlemskap etter reglene i lovnormen § 3 (1) vil inhablitetsreglene gjelde.

Det er styret som treffer avgjørelsen om hvorvidt et styremedlem er inhabil, men uten at vedkommende selv deltar, se lovnormen § 9 (6). Tilsvarende gjelder i andre komiteer og utvalg. I andre tilfeller avgjør vedkommende selv om vedkommende er inhabil, se lovnormen § 9 (7).

4.4 Virkningen av saksbehandlingsfeil

Virkningen av at det er foretatt saksbehandlingsfeil, er ikke at avgjørelsen automatisk blir ugyldig. For at avgjørelsen må anses som ugyldig må feilen ha kunnet virket bestemmende på avgjørelsens innhold.[6]

4.5 Klagerett og omgjøringsadgang

Det er ingen generelle regler om klage på avgjørelser i forvaltningssaker i NIFs lov. For noen få avgjørelser er det bestemt at det er klageadgang. I § 10-4 (3), om nekting av medlemskap i idrettslag og i § 10-6 (4), om fratakelse av medlemskap, er det gitt regler om klage til idrettskretsen.

Der det ikke foreligger bestemmelser om klagerett, må det antas at det ikke foreligger klagerett. Men den saken er rettet mot, vil ha mulighet til å be om at saken omgjøres. Idrettslaget må som hovedregel stå fritt til å omgjøre egne vedtak. Men dersom omgjøringen av vedtaket vil være til skade for noen, er omgjøringsadgangen begrenset.[7] Overordnete organisasjonsledd har også et ansvar for at det fattes korrekte avgjørelser. Etter NIFs lov § 4-4 (1) bokstav l skal Idrettsstyret «påse at lover og bestemmelser overholdes».

Avgjørelser tatt av idrettslag, kan til en viss grad bringes inn for domstolene. Etter NIFs lov § 1-4 skal det s.k. selvdømmeprinsippet innen den organiserte idretten. Selvdømmeprinsippet innebærer at tvister med tilknytning til NIFs organisasjonsledd «så langt det er mulig med endelig virkning løses innen organisasjonens styrende og dømmende organer». Det er antatt at denne bestemmelsen ikke medfører noen begrensning i domstolenes adgang til å overprøve avgjørelser enn det som generelt følger av foreningsretten. Det innebærer at domstolene i utgangspunktet kan prøve alle sider av avgjørelsen utenom bevisbedømmelsen og den konkrete regelanvendelsen. Domstolen kan mao. prøve om det foreligger hjemmel i regelverket for avgjørelsen, om saksbehandlingen er forsvarlig og om det foreligger myndighetsmisbruk.[8]

5. Rammer for hva som kan bestemmes

5.1 Generelt

Det er mange regler som virker inn på bestemmelsesmyndigheten ved siden av idrettslagets egen lov.

Idrettslaget er, som alle andre, underlagt samfunnets alminnelige lover og regler. Idrettslaget og medlemmene er underlagt lovbestemmelser og andre vedtak fastsatt av overordnet idrettsmyndighet, jf. NIFs lov § 2-2 (1) og lovnormen § 3 (4). Det gjelder også enkelte uskrevne prinsipper. Sentrale prinsipper er lojalitetsprinsippet (medlemmene har lojalitetsplikt til laget), likhetsprinsippet (alle medlemmer skal i utgangspunktet ha like rettigheter i laget) og forbudet mot myndighetsmisbruk.

5.2 Særlig om myndighetsmisbruk

Selv om idrettslaget holder seg innenfor de grensene som skrevne regler setter for hva som kan vedtas, gjelder det visse grenser for hva avgjørelseskompetansen kan brukes til. I idrettslag, som for andre foreninger og i forvaltningen, gjelder det forbud mot myndighetsmisbruk. Myndighetsmisbruk kan være usaklig forskjellsbehandling, det å ta utenforliggende hensyn, vilkårlighet og kvalifisert urimelighet.[9]

6. Hvem kan handle på vegne av idrettslaget?

Spørsmålet her er hvem som kan binde laget overfor andre («tredjemann»), dvs. inngå avtaler om kreditthandel, lån, sende inn søknader til det offentlig mv.

I lovnormen § 18 (1) er det fastsatt at det er styret som forplikter laget utad. Dette innebærer at det er styret som har myndighet til å representer idrettslaget i alle typer saker. Det er det samlede styret som har denne representasjonsretten. Uten en særskilt fullmakt kan ikke styreleder alene representere laget.

Styret kan imidlertid gi særskilt fullmakt til å representere laget til andre. Det kan gis fullmakt til å handle på vegne av laget i enkelte tilfeller, men det må også kunne gis en generell fullmakt til å handle på vegne av laget innen et bestemt område. Noen formelle vilkår for en slik fullmakt er det ikke, men den må være underskrevet av alle styremedlemmene.

Når styret, eller den som er gitt fullmakt, representerer idrettslaget utad, må vedkommende holde seg innenfor rammen av styrets myndighet. Det vil være rettsstridig å handle i strid med NIFs lov, lagets egen lov, vedtak på årsmøtet mv. For en som er gitt fullmakt vil det også være rettstridig å handle utenfor det fullmakten gjelder.

Selv om det er handlet utenfor den myndighet styret eller den det har gitt fullmakt har, kan laget likevel bli bundet.

Har styret holdt seg innenfor rammen av sin alminnelige myndighet er laget bundet, selv om det handler i strid med årsmøtevedtak eller andre bindende regler/beslutninger. Etter ulovfestet rett er imidlertid vilkåret at tredjemann ikke vet om begrensningen. I tillegg må ikke tredjemann kunne bebreides for ikke å vite. Det gjelder mao. et krav om aktsom god tro hos tredjemann.[10]

Har styret gitt noen fullmakt er hovedprinsippet etter avtaleloven § 10 første ledd at dersom fullmektigen inngår avtale i lagets navn og innenfor fullmaktens grense, er det bindende for laget. Laget kan imidlertid blir bundet selv om fullmektigen handler utenfor instrukser som er gitt av styret eller andre bindende vedtak/regler. Vilkåret er at styret har meddelt fullmakten utad og at tredjemann er i aktsom god tro, se avtaleloven § 11 (1). Har laget bare medelt fullmakten til fullmektigen er laget bare bundet dersom fullmektigen holder seg innenfor de instrukser styret har gitt vedkommende og andre bindende vedtak/regler.

Et særskilt spørsmål er om daglig leder kan anses å ha en alminnelig representasjonsrett innenfor saker som gjelder daglig ledelse. Svaret på det spørsmålet er sannsynligvis ja.[11]

Også andre ansatte kan anses å ha fullmakt i kraft av sin stilling. Etter avtaleloven § 10 (2) kan den som har en stilling «som efter lov eller sedvane medfører beføielse for ham til indenfor visse grænser at handle paa den andens vegne» inngå avtaler innenfor disse grensene. Det må f.eks. være klart at om laget driver en kiosk, vil kioskbestyreren kunne inngå avtaler om f.eks. innkjøp av kioskvarer mv. Det er opplagt at laget vil bli bundet av slike avtaler dersom ikke f.eks. styret har gitt instrukser om annet. Handler den med stillingsfullmakt utenfor slike instrukser vil det avgjørende også i disse tilfellen være om tredjemann er i aktsom god tro, se avtaleloven § 11 (1).[12]

Enkelte har antatt at styreleder har myndighet til å representere laget i saker innenfor den daglige driften dersom laget ikke har daglig leder.[13] På bakgrunn av at lovnormen er så klar på at det er det samlede styret som har myndighet til å representere laget, kan et slik synspunkt, etter mitt syn, neppe være riktig. Om det er ønskelig at styreleder skal ha fullmakt i saker innenfor daglig ledelse, bør styret gi vedkommende en særskilt fullmakt.

Litteratur

Andorsen, Kjell V. , «Selvdømme, straffeforfølgning og straff», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.), 4. utg. (2012)

Eckhoff, Torstein og Eivind Smith, Forvaltningsrett, 10. utg. (2014)

Hov, Jo, «Selvdømme i foreningsforhold», Tidsskrift for Rettsvitenskap 1982 s. 181-276

Knudsen, Gunnar , «Idrettslagene», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.), 4. utg. (2012)

NIFs lovhefte (ajourført per mai 2016) (https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/86ada031e90845ddb36836ec5b278784/97_15_nif_lovhefte_lr_s.pdf)

Tronvik, Harald, «Idrettens organisasjonsstruktur – nasjonalt og internasjonalt», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.), 4. utg. (2012)

Woxholt, Geir, Foreningsrett, 3. utg. (2008)

Woxholt, Geir, Avtalerett, 10. utg. (2017)

Aarbakke m.fl., Aksjeloven og allmennaksjeloven: kommentarutgave, 3. utg. (2012)

[1] Harald Tronvik «Idrettens organisasjonsstruktur – nasjonalt og internasjonalt», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.) s. 35

[2] Hva som anses som organisasjonsledd fremgår av NIFs lov § 1-1 tredje ledd.

[3] Bare i § 11 (3) om godtgjørelse og i § 12 (5) om signering av årsregnskap og årsberetning.

[4] Se Geir Woxholt, Foreningsrett s. 347. Dette er det samme prinsippet som er lovfestet for aksjeselskaper, se aksjeloven § 6-14 (2). Se nærmere om den reglene om daglig leders arbeidsoppgaver i Aarbakke m.fl., Aksjeloven og allmennaksjeloven: Kommentarutgave s. 490 flg.

[5] Det ovenstående bygger på Niels R. Kiær, «Forvaltningsregler i idretten», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.) s. 182 flg. og bygger igjen på prinsippene som gjelder for offentlig forvaltning. Se nærmere om reglene i offentlig forvaltning i Eckhoff og Smith, Forvaltningsrett s 193 flg

[6] Niels R. Kiær, «Forvaltningsregler i idretten», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.) s. 192

[7] Niels R. Kiær, «Forvaltningsregler i idretten», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.) s. 188

[8] Se Kjell V. Andorsen, «Selvdømme, straffeforfølgning og straff», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.) s. 289 flg. Jo Hov, «Selvdømme i foreningsforhold, Tidsskrift for Rettsvitenskap 1982 s. 247 har ett noe annet syn. Han mener en bør ta selvdømme-klausuler mer på ordet og mener domstolen bare kan overprøve om dersom det foreligger mer enn «en viss tvil» om vedtaket ligger innenfor det en forening etter sine vedtekter har kompetanse ril å fatte avgjørelser om, uansett hvilke feil avgjørelsen er beheftet med.

[9] Se nærmere om myndighetsmisbruk i Geir Woxholt, Foreningsrett s. 279 flg.

[10] Geir Woxholt, Foreningsrett 2008. Det er ingen regler om følgene av at styret i en forening handler utover sin rett, men det antas at reglene som gjelder for selskaper skal gjelde tilsvarende, se aksjeloven § 6-33 og selskapsloven § 2-22 (2).

[11] Geir Woxholt, Foreningsrett s. 399

[12] Se nærmere om fullmakt i Geir Woxholt, Avtalerett s. 205 flg.

[13] Gunnar Knudsen, «Idrettslagene», Idrett og Juss, Gunnar Martin Kjenner (red.) s. 70